Stress hos hund
Dette innlegget går mer i dybden på tema stress.
Stress er noe alle individer føler på. Noen blir mer utsatt for stressorer enn andre.
En stressor er en stimuli som forårsaker stress.
Hvordan et individ takler stress avhenger av hvor mye og hvor sterk stressor det utsettes for, hvor lenge det pågår, hvordan forskjellige individer tåler stressorer og sine egne reaksjoner.
Først, hvordan virker stress på kroppen:
Stresset opptrer på 3 plan.
– Autonome nervesystemet som består av det sympatiske, parasympatiske og enteriske neversystemet. Sist nevne går vi ikke spesielt inn på her.
– Indre hormonelle (med stresshormoner)
– Følelsesdelen av hjernen (limbiske systemet)
En stressreaksjon kan beskrives i 3 trinn.
- Det sympatiske nervesystemet reagerer på en slik måte, at det kan kjennes ut som elektrisk støt som går gjennom kroppen. Fysisk i kroppen så begynner hjertet å slå raskere og hardere, blodtilførselen øker og næringsstoffer transporterer raskere rundt, muskler spennes raskt og hele kroppen går i beredskap for fare. Altså det sympatiske nervesystemet øker.
- Av de reaksjonene som nå har skjedd i kroppen så påvirkes binyrene, som slipper ut adrenalin og noradrenalin. Hormonene tar nå over stressreaksjonen og hjertet slår enda raskere og lungene øker i volum. Hormonene påvirker også leveren til å slippe ut mer sukker som er lagret som ekstra reserveenergi, huden blekner, blodtrykket øker, pupillene utvides og hårene reiser seg.
- Siste fase er kortisol som frigjøres i kroppen. Kortisolet forsterker stressreaksjonen med å frigjøre fettdepoter rundt om i kroppen. Dette er næring til musklene og er blant annet det som gjør at vi hører historier om de som får en enorm kraft i en farlig situasjon. Denne siste fasen kalles for HPA-aksen.
Det limbiske systemet påvirkes også her.
Hvordan et individ opplever en slik situasjon er mindre avhengig av hvor mye hormoner som er frigjort. Det er det limbiske systemet som tolker situasjonen og avgjør dette.
Men er det bestandig negativt?
Nei, det som avgjør om stress er negativt er om individet blir påvirket av stressorer for ofte og for lenge. Hvile til å hente seg inn etter individet har blitt påvirket av en slik situasjon og varigheten av stressoren er det viktigste.
Når det gjelder stoffene adrenalin og kortisol, ser vi nå på hvor lenge disse er i kroppen.
Adrenalin kommer øyeblikkelig og har en halveringstid på ca. 2 min.
Kortisol kommer ca. 4-5 min. etter faren er oppdaget og har en halveringstid på ca. 2 timer. Dette er ca. gjennomsnittet til en voksen hund.
Ut fra halveringstiden på stoffene som kommer i kroppen etter individet har blitt utsatt for stressorer, må kroppen få restitusjon. Dette kan være hvile, tygge på et bein eller rolig berøring.
Parasympatiske nervesystemet.
Vi kan si at dette er motsetningen til det sympatiske nervesystemet.
Det parasympatiske nervesystemet roer hjertet, produserer mer spytt og avslappet pusting. Etter det sympatiske nervesystemet har økt, så ønsker vi gjerne å påvirke det parasympatiske nervesystemet for å få det autonome nervesystemet i balanse.
Om en hund liker berøring og kos, så kan det være ideelt å påvirke det parasympatiske nervesystemet med berøring. Tygging, øker spyttproduksjonen og ligger under det parasympatiske nervesystemet.
Men husk alltid at vi skal ikke tvinge en hund til kos eller tygging. For å påvirke systemet må hunden ønske dette selv.
Konklusjon
Når vi ser på den prosessen som kroppen til hunden går gjennom, så er ikke dette viljestyrt. Dette er en automatisk prosess som kommer når hunden blir utsatt for stressorer. Vil det da hjelpe og kjefte på hunden, bli frustrert eller rykke i båndet?
Dette er noe som skjer inni kroppen og om vi studerer hunden, vil vi også se det utvendig på kroppen.
Om vi i tillegg påfører hunden ubehag, vil dette være en ytterligere stressor som gjør situasjonen vondt verre.
Det er da mye bedre å hjelpe hunden gjennom en slik prosess. Bygge opp selvtilliten til hunden slik at den takler de ulike situasjonene bedre og prosessen ikke blir så ubehagelig.
Kilde: Stress, angst og aggresjon hos hunder – Anders Hallgren, 2014
Grafikker: Hunomhund – Emma Mary Garlant